Allemannsretten

I Norge er vi heldige, vi har rett til å ferdes fritt i naturen. Til alle tider har folk i Norge hatt rett til å ferdes fritt i naturen. Rett til å høste bær, raste, bade og slå leir. Slike aktiviteter var ikke til ulempe for noen og de skadet ikke naturen og det er årsaken til at rettighetene ble anerkjent. Allemannsretten gjelder i første rekke i utmark .Den gir oss ikke bare rett til å gå i naruren, vi kan padle, telte, sykle, bade, ferdes fritt motorbåt langs norskekysten, plukke bær, fiske fritt i saltvann og mer til! Allemannsretten gir oss mange rettigheter, men ferdsel i naturen er også forbundet med plikter og begrensinger.

Litt allemannshistorie Allemannsretten er en gammel hevdvunnen rett for alle til å ferdes og oppholde seg på annen manns grunn på visse vilkår. At en rett er hevdvunnen betyr omtrent at retten er blitt vunnet gjennom praksis. Allemannsretten har ikke vært lovfestet så lenge. Det skjedde først da Friluftsloven som kom i 1957 ble vedtatt. "Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

En ganske så unik lov Norge er blant de få land som har en slik lovfestet allemannsrett og allemannsretten i Norge er mer omfattende enn i de fleste andre land. Allemannsretten i Norge er en kulturarv. Allemannsretten gir grunnlag for det tradisjonelle og verdifulle norske friluftslivet, og det er viktig at du ferde på en skikkelig måte, slik at ikke det blir nødvendig å begrense allemannsretten. I mange land omfatter allemannsrettighetene retten til å fiske i ferskvann. Det gjør den ikke i Norge. Det er alltid egne bestemmelser for innlandsfiske i Norge. Barn under 16 år får fiskekort for fiske i ferskvann gratis, men dette retten gjelder ikke for fiske av av de androgyne fiskeslagene; laks og sjøørret.

Rett til å ferdes på annen manns utmark Allemannsretten er uavhengig av hvem som eier grunnen. Det har derfor ikke adgang til å begrense ferdsel til fots ved å sette opp skilt om at et område er "privat". Det som er avgjørende for om allemannsretten gjelder eller ikke er om området er innmark eller utmark. Les mer om hva som er forskjellen på innmark og utmark.

Sporløs ferdsel Ved ferdsel i naturen bør prinsippet om sporløst ferdsel gjelde. Når du er på tur i skogen, ved sjøen eller på fjellet bør du forlate stedet mest mulig uberørt. På denne måten kan også de som kommer etter deg oppleve gleden av å møte den uberørte naturen. Du bør rive ned ting du har bygget, som gapahuker og ligenende, du legger stenen fra bålplassen tilbake og tar selvfølgelig med deg alt søppel som ikke brennes. Det er også en god skikk å rydde opp et andre som ikke er så flink til å ferdes sporløst som du er. Da blir det hyggelig å komme tilbake! Grunneeier har lov til bortvise mennesker som gjør skade på eiendommen.

Noen begrensinger På denne siden finner du oversikt både over rettigheter og plikter, samt begrensninger i forhold til sykling, hester og hunder og annet. Ferdselsretten gjelder ikke motorisert ferdsel. Motorisert ferdsel i utmark med snøscooter, motorsykkel og så videre er utgangspunkt rett og slett forbudt. Naturreservater I enkelte naturvernområder, kan det også være begrenset mulighet til ferdsel. For eksempel er det ferdselsforbud i sjøfuglreservater i hekketiden. Hekketiden er 15.4.-1.8. de fleste steder. Områder med mye ferdsel På områder som brukes veldig mye av folk til friluftsaktivitet kan det settes opp egne regler av kommunen og eieren av området for å verne naturen mot slitasje. Betaling I utgangspunktet er ferdselsretten fri, eller gratis om du vil. Grunneier kan imidlertid ta en rimelig avgift for adgang spesielle områder som er tilrettelagt for friluftsliv. Eksempler på slik områder er badeplasser teltplasser. Avgiften må stå i forhold til hva eieren har gjort til fordel for friluftsfolket. Det er ikke lov å ta betalt for ferdsel i skiløyper og på stier og lignende.